Veien blir til – hvis du går
En dag som betyr noe
Dette er en merkedag. For studentene. For familiene deres. For dem som har heiet, støttet, ventet – og kanskje mast litt underveis. Nå venter sommeren. En sommer mange vil huske som den siste virkelig lange og frie før det vi ofte kaller «alvoret» begynner. Og det er helt riktig – noe nytt er i ferd med å ta form. Men før det starter, fortjener vi å stoppe litt opp. Se tilbake. Og kanskje også litt fremover.
En karriere uten plan – og et liv i bevegelse
Jeg har selv deler av utdannelsen min fra dette universitetet. Og jeg må innrømme: Det var enklere da. Det var færre krav, mindre struktur, og jeg kom inn på utdanninger jeg i dag neppe ville kommet inn på. Jeg fikk etter hvert jobber jeg kanskje ikke var helt kvalifisert til heller. Men jeg sa ja. Tok ett skritt, og så et til. Jeg hadde ingen langsiktig plan, men jeg skapte og grep muligheter. Det er kanskje derfor jeg har fått det noen kaller en karriere – selv om den aldri har vært noen rett linje. Den har vært mer som en tur uten kart, hvor man går seg litt bort, finner nye veier, og etter hvert kjenner at man er på vei til et sted som gir mening.
«Veien blir til hvis du går»
På kontoret mitt har jeg et neonskilt. Der står det: «Veien blir til HVIS du går». Det er ikke en skrivefeil, men en bevisst omskriving. Vi kjenner alle den klassiske versjonen – «veien blir til mens man går» – men jeg tror ikke det er helt sant. Veien blir ikke nødvendigvis til av seg selv. Den blir til hvis – og bare hvis – du går. Likevel venter vi ofte. Vi venter på å føle oss klare, på en bekreftelse, en tillatelse. Men tryggheten kommer sjelden før vi setter i gang. Den kommer underveis, når vi allerede er i bevegelse. Det første steget er sjelden enkelt. Men det er nettopp det som endrer alt.
Selvtillit og selvfølelse – og det du aldri ser på CV-en
For noen år siden fikk jeg jobbe med en coach som het Terje Skriver. Han lærte meg noe som har blitt grunnleggende for hvordan jeg tenker – både om meg selv og om andre – nemlig forskjellen på selvtillit og selvfølelse. Selvtillit handler om å tro at man får til noe. Selvfølelse handler om å kjenne at man har verdi – også når man ikke får det til. Selvtillit er viktig, men selvfølelsen er avgjørende. Den avgjør hvor trygt vi tør å stå i oss selv og i møte med andre. Og det kanskje viktigste: selvfølelse kan trenes. Men den trenes ikke alene. Vi formes i møte med mennesker som ser oss, løfter oss – og holder ut med oss.
Det ansvaret tar dere med videre
Når dere nå går ut i arbeidslivet, tar dere ikke bare med dere kompetanse. Dere tar også med dere blikket. Kommentaren. Tonen. Stemningen dere bidrar til. Dere vil være med på å skape miljøer og kulturer, omgivelser som enten gir mennesker rom eller holder dem tilbake. Og dette handler ikke om snillhet, men om strategi. Virksomheter som rommer mennesker fullt og helt – med styrker, svakheter, forskjeller og feil – får mer ut av teamene sine. De får bedre ideer, raskere læring og større gjennomføringskraft. Trygghet er ikke noe mykt. Det er selve grunnmuren for det som skal bygges.
«Tenk stort, få ting gjort og ha det gøy»
Et annet neonskilt henger også på kontoret mitt. Det minner meg på hva jeg prøver å stå for, og det sier: «Tenk stort. Få ting gjort & Ha det gøy.» Tre enkle setninger, men de rommer ganske mye. Å tenke stort handler om å gi seg selv tillatelse til å drømme, fordi man aldri kommer lenger enn det man våger å forestille seg. De færreste når drømmene sine, men de som ikke drømmer i det hele tatt, kommer ingen steder. Å få ting gjort handler om å omsette tanke til handling. For ideer uten handling er tomme, og det er i gjennomføringen at forskjellen skapes. Og til slutt – å ha det gøy – ikke som en pause fra alvor, men som en forutsetning for samarbeid. Når vi ler sammen, blir vi tryggere. Vi tåler mer. Vi tør mer. Og det er i gleden, særlig den vi deler med andre, at magien skjer.
Mangfold og magi – og hvorfor det er alt annet enn pynt
Mennesker som har det gøy sammen, skaper noe større enn seg selv. De bygger relasjoner, tillit og tåler forskjeller. I slike miljøer blir mangfold ikke en overskrift på en PowerPoint, men en faktisk kraft. Et mangfold av perspektiver, bakgrunner, språk, erfaring – og ja, feil – er ikke en risiko. Det er en styrke. For i en verden som endrer seg raskt, er evnen til å lære viktigere enn evnen til å vite. Og vi lærer best sammen med mennesker som ikke tenker helt som oss.
Avslutning – Et siste råd før sommeren
Så her står dere – med vitnemålet i hånden og veien foran dere. Noen vet hva dere skal. Andre har ikke den fjerneste idé. Det er helt i orden. Det viktigste er ikke planen, men viljen til å begynne. Til å si ja, selv om du ikke føler deg klar. Til å ta ett skritt, og stole på at det neste viser seg etter hvert. For veien blir ikke til mens du står stille. Veien blir til – hvis du går.
Gratulerer – og lykke til.
RNF
