Garderobene vi ofte mangler i arbeidslivet
(Over 200 publikummere fikk med seg samtalen mellom Hans Arne Odde og Claus Lundekvam på USN)
Det er et enkelt bilde, men det rommer mye. Garderoben er stedet der du får ærlige tilbakemeldinger, der du blir pushet når du trenger det - noen ganger også med en «tupp i ræven», og der du, hver eneste dag, er en del av et fellesskap som skaper trygghet. Et sted der du blir sett, også når du ikke er på ditt beste. Det er dette som gjør det mulig å prestere over tid.
Det bildet treffer langt utover toppidretten. For det er akkurat dette arbeid er for de fleste av oss. Ikke bare lønn og leveranser, men en plass å høre til. En struktur i hverdagen. Et fellesskap som gir retning og mening. Ordinært arbeid er kanskje det viktigste vi har for å sikre nettopp det. Innenforskap.
Samtidig er det et paradoks jeg ikke helt slipper. Når livet butter, er det nettopp fra denne arenaen vi trekker folk ut. Vi sykmelder fra arbeid, fra kollegaene, fra hverdagen, fra «garderoben». Samtidig vet vi at det ofte er nettopp der mye av det som holder oss oppe ligger. Det er verdt å reflektere over.
På scenen satt jeg også sammen med min tidligere leder, Hans Arne Odde. Vi jobbet sammen i Amedia i flere år. Det slo meg hvor mye av det viktigste vi lærte, ikke kom fra systemer, men fra samtaler. Fra tillit. Fra det å tørre å gå tett på.
(Hans Arne Odde, Jan Egil Hovland og Claus Lundekvam. Foto: Jørgen Moe)
Jeg har derfor en hypotese: Et medarbeidersamtaleskjema fra en HR-avdeling har aldri avdekket det som virkelig betyr noe. Skjemaene har sin funksjon. De gir struktur, de dokumenterer, de sikrer at vi som ledere ikke gjør formelle feil. Men de finner sjelden ut hvor skoen trykker. De avdekker sjelden det som faktisk er problemet. Og de gir oss nesten aldri svaret på hva vi bør gjøre.
Det gjør mennesker. Og det gjør kulturer. Sånn som i garderoben.
Det krever at vi som ledere tør å stole på oss selv. At vi utvikler og trener på empati. At vi tar kapteinsrollen og står i den. At vi våger å ta de vanskelige og viktige samtalene uten å gjemme oss bak et skjema.
Næringslivet er fullt av governance, compliance og systemer – vår tids buzzord, ofte i den tro at struktur kan løse alt. Systemer har en verdi. I beste fall kan de redusere feil. Men de er svært sjelden svaret på å gjøre det riktige. For det å gjøre det riktige innebærer også risiko. Det innebærer vurderinger. Og det innebærer at vi av og til gjør feil.
Mot, åpenhet og ærlighet er ikke noe du finner i et skjema. Det er kjernen i ledelse.
Det er også kjernen i det vi kan lære av garderobekulturen. Kapteinen er ikke den som har alle svarene, men den som ser folk, tar praten og skaper trygghet. Den som tør å stå i det, også når det er ubehagelig.
Historien til Claus Lundekvam er også en påminnelse om noe vi ofte glemmer. Livet er ikke lineært. Prestasjon og sårbarhet henger sammen. Og det menneskelige lar seg aldri fullt ut systematisere.
Jeg blir oppriktig lei meg når næringslivet fremstilles som kynisk og profittdrevet. Ja, profitt er en forutsetning. Men det er sjelden motivasjonen. De fleste jeg møter, ønsker å skape noe, få folk til å lykkes og bygge gode lag.
Og kanskje det viktigste: Skal du gjøre en forskjell, handler det ikke bare om å hjelpe. Det handler om å skape muligheter. Arbeid er en av de viktigste arenaene vi har for å få til nettopp det.
Vi trenger gode systemer. Men vi trenger enda bedre garderober.
(Takk for samtalen! Foto: Jørgen Moe)
