Beredskapsvennskap bygges før krisen rammer
Andersen snakket om forholdet mellom virksomhetene og pressen. For Ringerike Næringsforening peker rådet også mot verdien av samarbeid i næringslivet og møteplasser som Waterhole.
Tillit må bygges i hverdagen- Vi kan kalle det beredskapsvennskap. Å kjenne noen, vite hva de kan og ha tillit til hverandre gjør det lettere å be om hjelp og samarbeide når noe skjer. Venter vi med å bygge de forbindelsene til krisen rammer, kan det være for sent, sier Jørgen Moe, daglig leder i Ringerike Næringsforening.
Andersen løftet frem redaktørstyrte medier som en del av totalberedskapen. I usikre tider søker folk mot kilder de stoler på. Han viste til undersøkelser hvor tilliten til nyheter økte etter det første pandemiåret, og hvor lokal- og regionaviser har langt høyere tillit enn Facebook.
Lokalkunnskap og etablerte kontaktlinjer hjelper avisen å gi relevant informasjon når noe skjer. Samtidig har den en selvstendig oppgave som kritisk kontrollør, også etter at den akutte krisen er over.
(Christian Senning Andersen. Bygg relasjonen før dere trenger den. Christian Senning Andersens råd om tillit og kontaktlinjer gir også en viktig begrunnelse for møteplasser som Waterhole.)
Andersens øvrige råd var å øve på å informere og ta med mediehenvendelser i kriseøvelsene. Avklar hvem som skal uttale seg, hvor raskt og gjennom hvilke kanaler. Kommuniser også når dere ennå ikke har alle svarene.
Viljen er større enn involveringen- Dette er en viktig del av hvorfor vi samler næringslivet. På Waterhole møter bedriftene både hverandre og fagmiljøer de kan få bruk for. Den første samtalen over en kaffe kan gjøre det lettere å ta kontakt senere. Så må vi bruke relasjonene til å dele kunnskap, avklare ansvar og øve sammen, sier Elin Kaafjeld, seniorrådgiver i NHO Viken Oslo.
Behovet for bedre kontakt og samarbeid kom også frem i Kristian Engers innlegg. Regiondirektøren i NHO Viken Oslo presenterte funn fra NHOs medlemsundersøkelse vinteren 2026. Bare én av tre bedrifter oppfatter seg som en del av totalberedskapen, mens seks av ti ønsker å bidra mer.
(Kristian Enger. Vil bidra mer. Kristian Enger presenterte NHOs funn om bedriftenes rolle i totalberedskapen og behovet for tydeligere forventninger og bedre samspill.)
Bedriftene etterlyser tydeligere forventninger, kjente kontaktpunkter og bedre samarbeid med myndighetene. Informasjonsdeling og felles øvelser er blant områdene hvor samspillet oppleves som for svakt.
Undersøkelsen viser også at små og mellomstore bedrifter er svakere forberedt enn større virksomheter. Det er viktig for hele beredskapen, fordi også små bedrifter kan være kritiske ledd i en leverandørkjede.
Enger fremhevet at næringslivets viktigste bidrag i krise og krig er å kunne levere så nært normal drift som mulig. Rådene til virksomhetene var å følge trusselbildet, kartlegge verdier og sårbarheter, lage planer for å opprettholde driften og øve på dem.
Fra risikovurdering til handling
Odin Johannessen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, beskrev hvordan geopolitikk, teknologi, økonomi og forsyningssikkerhet henger sammen. Hendelser langt unna kan ramme den enkelte virksomheten.
Han viste hvor avhengig nasjonal sikkerhet er av privat sektor. Transport, energi, telekommunikasjon, matforsyning, bygg og anlegg og teknologisk kompetanse er nødvendige både for samfunnet og Forsvaret.
(Odin Johannessen. Sikkerhet er et lederansvar. Odin Johannessen oppfordret bedriftene til å redusere sårbarheter, kjenne sine leverandøravhengigheter og øve på uønskede hendelser.)
Johannessens oppfordring var å flytte oppmerksomhet og ressurser fra å beskrive risiko til å redusere den. Sikkerhet er et lederansvar. Bedriftene må kjenne sine avhengigheter, ha reserveløsninger og øve sammen med dem de er avhengige av.
Hva gjør virksomheten hvis strømmen blir borte, IT-systemene er nede eller en viktig leverandør ikke kan levere? Slike spørsmål må få praktiske svar før situasjonen oppstår.
USN tilbyr kunnskap og samarbeid
Lasse Berntzen, professor i informasjonssystemer ved USN Handelshøyskolen, presenterte Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse. Senteret samler over 60 medlemmer på tvers av fagområder og kobler forskere med aktører som arbeider med beredskap i praksis.
(Lasse Berntzen. Kunnskap i praksis. Lasse Berntzen viste hvordan USN kan samarbeide med virksomheter om analyser, planverk, øvelser og kompetanseutvikling.)
Berntzen viste hvordan USN kan bidra med risiko- og sårbarhetsanalyser, planverk, øvelser og evaluering, i tillegg til kurs og forsknings- og utviklingsprosjekter. Her finnes det konkrete muligheter for bedrifter som ønsker å styrke egen beredskap sammen med et fagmiljø.
En møteplass for kunnskap og samarbeid
De fire innlederne deltok også i panelsamtalen, ledet av Andersen. Waterhole er en åpen og gratis møteplass som gjør fagkunnskap tilgjengelig og gir rom for kontakt på tvers av virksomheter og fagmiljøer.
Bak arrangementet står Ringerike Næringsforening, NHO Viken Oslo, NITO Buskerud, Skue Sparebank, SpareBank 1 Ringerike Hadeland og Universitetet i Sørøst-Norge. Som takk til innlederne gis det et beløp per innleder til Fontenehuset Hønefoss, i stedet for en tradisjonell gave.
Dette tar vi videre på Ringerikskonferansen
Samfunnssikkerhet, beredskap og næringslivets rolle blir også viktige temaer på Ringerikskonferansen 15. oktober i Hønefoss.
- Flere av de fremste kapasitetene på dette området kommer til konferansen. Vi røper ikke navnene ennå, men dette blir en anledning til å få ny innsikt og møte mennesker det er verdifullt å kjenne. Beredskapsvennskapene må vi begynne å bygge nå, sier Moe.
De to siste årene har Ringerikskonferansen vært utsolgt. Billettene til årets konferanse er i salg nå.
Møteplasser
